Bokanmeldelse: Iver Koppen
God innføringsbok med bredde
Michael 2024; 21: 500–501
doi: 10.5617/michael.11948
Anniken Hagelund
Å studere arbeidsliv og velferdsstat
Bergen: Fagbokforlaget, 2024
214 s.
ISBN 978-82-450-3813-2
Denne boken presenterer en viktig erkjennelse som kan hjelpe oss å forstå og påvirke samfunnet: Hvordan velferdsstaten utvikler seg, må ses i sammenheng med hvilken retning arbeidslivet og samfunnet ellers er på vei. Denne sammenhengen er bokens røde tråd.
Boken inngår i en ny serie som består av lett tilgjengelige innføringsbøker i en rekke emner. Forfatteren har tatt utgangspunkt i studieemnet Arbeidsliv og velferdsstat ved Universitetet i Oslo, som hun selv har vært med på å utvikle, og gir en bred oversikt over problemstillingene gjennom korte introduksjoner. Hun treffer godt på bokseriens ambisjon. Hvert kapittel avsluttes med flere forslag til videre lesing.
Boken er inndelt i ni kapitler som omhandler ulike temaer som er viktig for å forstå krysningen mellom arbeidsliv og velferdsstat. Kapitlene er velstrukturert med gode underkapitler som gjenfinnes i innholdsfortegnelsen, og man kan derfor lett finne fram til problemstillingene som man selv synes er mest interessante.
Starten er god. I kapittelet Ulike velferdsstater beskriver Hagelund kort og enkelt hvordan velferdsstater i ulike land er bygd opp. Det universelle behovet for trygghet – fra vugge til grav – løses på ulike måter i alle land, gitt deres forutsetninger og historiske politiske strømninger. For å eksemplifisere og forenkle sammenligningen av ulike velferdsstater anvender hun Esping-Andersens inndeling av velferdsstater i liberale, kontinentale og sosialdemokratiske velferdsregimer. Det gir oversikt blant annet over hvordan pengene til velferd prioriteres i ulike land og hvem som omfattes av ordningene.
En slik grunnleggende forståelse av ulike velferdsregimer er god nok grunn til å lese boken. Og fra dette utgangspunktet blir leserne introdusert for øvrige problemstillinger: Hvorfor er det sosialdemokratiske velferdsregimet avhengig av en relativt sammenpresset lønnsstruktur? Hvilke konsekvenser får hensynet til frontfagets lønnsdannelsesmodell for lønnsutviklingen i henholdsvis mannsdominerte, konkurranseutsatte næringer, sammenlignet med kvinnedominerte yrker i offentlig sektor? Hemmer eller fremmer velferdsmodellen integrering og omstilling?
Boken anbefales varmt til alle som ønsker å friske opp og tilegne seg ny kunnskap om de historiske og nåværende forutsetningene for vår solidariske velferdsstat.